Ofte stilte spørsmål

Vi får ofte mange av de samme spørsmålene fra publikum, her har vi samlet en del av dem.

Hvem har rett til å ordne med en gravferd?

Hvem har rett til å ordne med en gravferd?

Som oftest er det en eller flere av de nærmeste som sammen blir enige om hvem som skal sørge for gravferden. Dersom avdøde er over 18 år, kan vedkommende selv skriftlig fastsette hvem som skal ha rett til å sørge for sin egen gravferd. Erklæringen må da være underskrevet og datert. Dersom en ikke har skrevet en slik erklæring, sier lovverket at avdødes pårørende over 18 år i følgende rekkefølge skal ha rett til å sørge for gravferden: ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. Ektefelles rett etter første punktum gjelder likevel ikke dersom ektefellene på tidspunktet for dødsfallet var separert ved dom eller bevilling. Ektefelles rett etter denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for person som levde i ekteskapsliknende samboerskap med avdøde da dødsfallet fant sted. Ved uenighet mellom like nære pårørende, vil kommunen treffe de nødvendige beslutningene. Kommunens beslutning kan ikke påklages.

Dersom ingen sørger for gravferden, skal den kommunen som avdøde bodde i ved dødsfallet sørge for dette. Dersom avdøde ikke hadde bosted her i landet, skal den kommunen der dødsfallet har funnet sted, sørge for gravferden. Kommunen kan kreve utgiftene ved gravferden dekket av dødsboet. Den som sørger for gravferden bestemmer om det skal være kistegravferd eller kremasjon med urnenedsettelse. Den som sørger for gravferden er også den som bestemmer om det skal være en gravferdshandling og hvilken seremoni en skal bruke (kirkelig/borgerlig). De aller fleste vil nok søke å rette seg etter ønske fra den avdøde, men det er altså den som sørger for gravferden som bestemmer.

Hvem kan være fester?

Hvem kan være fester?

Det er de pårørende selv som oftest avgjør hvem som skal stå som fester for en grav. Vanligvis er dette den nærmeste pårørende, f.eks. ektefellen til avdøde eller et av barna. Festeansvaret må være skrevet på en person og ikke f.eks. et firma. Ved uenighet om hvem som skal overta festeavtalen som den avdøde hadde ansvar for, må saken legges fram skriftlig for gravplassmyndigheten i Rælingen.

Å være fester betyr den som står som part i avtale om feste av grav. Festeren rår over graven, kan sette opp gravminne og bestemmer hvem som skal gravlegges der. Festeren plikter å holde graven i hevd og betale festeavgift. 

Hvordan er reglene og hvor mye koster det å feste en grav?

Hvordan er reglene og hvor mye koster det å feste en grav?

· Festeavgiften er ofte ulik fra kommune til kommune. Den blir bestemt lokalt av det lokale fellesrådet og kommunestyret. Det er gravplassforvaltningen som krever inn festeavgiften fra deg som fester. Se gjeldende priser her 

· Benytter man en frigrav/ny grav som ikke er festet, har man rett til fri grav i fredningstiden. Det vil si at man ikke får krav om festeavgift før fredningstiden har gått ut.
Fredningstiden for Rælingen gravplass er 35 år for kister og 20 år for urner. Fredningstiden for Stalsberghagen gravlund er 20 år for kister og urner.
 

Hvor lenge kan man feste en grav?

Hvor lenge kan man feste en grav?

Det er ulike lokale regler for festing av graver. For Rælingen gravplass er festetiden 5 år om gangen. Når det har gått 60 år etter siste gravlegging, kan festet ikke fornyes uten spesielt samtykke fra gravplassmyndigheten.
· Benytter man en frigrav/ny grav som ikke er festet, har man rett til fri grav i fredningstiden. Det vil si at man ikke får krav om festeavgift før fredningstiden har gått ut.
Fredningstiden for Rælingen gravplass er 35 år for kister og 20 år for urner. Fredningstiden for Stalsberghagen gravlund er 20 år for kister og urner.

På grav.no kan man logge seg inn for å få oversikt over hvilke graver man er fester for. 

Dersom man velger å si opp graven kan festeren fjerne gravminnet selv (det må avtales med gravplassmyndigheten), eller be gravplassmyndigheten fjerne gravminnet. Gravminnet blir da oppbevart 6 måneder, før det blir sendt til destruksjon. 

Øker festeavgiften etter hvor mange som ligger gravlagt i en grav?

Øker festeavgiften etter hvor mange som ligger gravlagt i en grav?

Nei, festeavgiften blir regnet per grav, og ikke ut fra hvor mange som er gravlagt der, eller hvor mange gravminner man har. En grav kan derfor være gjenbrukt flere ganger, uten at dette påvirker festeavgiften. 

Hvordan si opp eller slette en grav?

Hvordan si opp eller slette en grav?

Å slette en grav betyr at du sier opp festeavtalen og at gravminnet blir fjernet. Selve graven kan ikke gjenbrukes før fredningstiden er over. 
Som fester kan du velge å slette en grav du er fester for når du måtte ønske. 
Det må fylles ut et slettebrev som kan leveres på Gravplasskontoret, sendes på epost eller som brevpost. 

 

Er antallet graver lik antallet gravminner?

Er antallet graver lik antallet gravminner?

Nei, man kan ha felles gravminne for flere graver. For eksempel kan man ha et felles gravminne for et ektepar. Ekteparet er da gravlagt ved siden av hverandre i to graver, men har et felles gravminne. Når man da får krav om festeavgift, får man krav for to graver. Festeavgiften blir ikke regnet ut fra hvor mange gravminner man har eller hvor mange som ligger gravlagt der, men ut fra hvor mange fysiske graver som er brukt. Merk at den første graven i en ny festeavtale er fri i minimum 20 år. I denne perioden betaler man bare festeavgift for graven som er reservert ved siden av den frie graven.

Hvem har ansvar ved skader på grav eller gravutstyr?

Hvem har ansvar ved skader på grav eller gravutstyr?

Gravplassmyndigheten er ikke ansvarlig for skader på grav eller gravutstyr ved naturkatastrofer, hærverk, tyveri og liknende, med mindre det skyldes uaktsomhet av de som arbeider på gravplassen. Gravplassmyndigheten har dermed ikke erstatningsansvar for skade på gravminne, dekorgjenstander på gravminnet eller i plantefeltet, innramming av plantefeltet, eller planter i plantefeltet når skaden skyldes vanlig drift av gravplassen. Et gravminne må være av et materiale som er holdbart og som krever lite vedlikehold. Gravminnet må tåle de påkjenningene det blir utsatt for ved vanlig drift og vedlikehold på gravplassen. Det er fester som eier gravminnet som er ansvarlig for tilsyn og vedlikehold av dette.

Hvor stort kan plantefeltet være og hva kan plantes på en grav?

Hvor stort kan plantefeltet være og hva kan plantes på en grav?

Plantefeltet kan være opptil 60 cm bredt, men ikke bredere enn gravminnets bredde. Det kan ikke stikke lenger fram enn 60 cm, målt fra gravminnets bakkant. Plantefelt som ikke beplantes og stelles, skal tilsås av den ansvarlige eller bli tilsådd av gravplassbetjeningen. Vekster som plantes, må ikke overstige gravminnets høyde eller gå ut over plantefeltet. Løse dekorgjenstander skal fjernes etter bruk.
Det er ikke anledning til å bruke permanente dekorgjenstander som blomsterurner, lykter og lignende i plantefeltet.

Løse gjenstander skal fjernes etter bruk og skal ikke være til hinder for arbeidet ved gravplassen. Det er ikke anledning til å "lagre" gjenstander bak gravminnet.

Festeren har rett og plikt til å stelle og holde i orden det gravstedet vedkommende har ansvaret for.

På minnelunden er det gravplassmyndighetene som tar seg av beplanting og stell. Det er mulighet for etterlatte å sette gravlys og snittblomster i et eget stativ tilegnet til dette på minnelunden. Det er ikke anledning til å sette igjen blomster og gjenstander ellers på minnelunden.

Hvor kan gravminne kjøpes og må gravminnet godkjennes?

Hvor kan gravminne kjøpes og må gravminnet godkjennes?

Det er mange som selger gravminner, både lokalt og nasjonalt. Det er ingen krav til hvem du skal bruke. Man kan også bruke stein fra fjellet, elva eller naturen ellers, om man ønsker det, og få inngravert navn på denne. Det som er verdt å merke seg, er at gravferdsforvaltningen skal godkjenne gravminnet du setter opp, og det skal også plasseres på tilvist plass. Det er krav om sikring av gravminnet du setter opp, slik at denne ikke velter. Stående gravminne i stein skal festes til fundament/sokkel i stein med to 15 cm lange og 12 mm tykke, rustfrie bolter. Fundamentet til gravminnet skal graves ned slik at det flukter med terrenget rundt. Det kan bare settes opp ett gravminne per festet gravsted. Se vedtekter Det er den som står som fester som eier gravminnet, og som er ansvarlig for sikring og tilsyn av denne.

Alle begravelsesbyråer hjelper til med å komme i kontakt med steinhogger som leverer gravsteiner, som i tillegg kan søke om godkjenning hos gravferdsmyndighetene.

Se standardskjema for søknad om godkjenning av gravminne her 


 

Hvor på graven skal gravminnet plasseres?

Hvor på graven skal gravminnet plasseres?

På enkeltgrav blir gravminnet plassert i bakkant av graven (hodeenden).
På dobbeltgrav blir gravminnet som regel plassert i bakkant av den første graven som blir brukt.

Hvor stort kan gravminnet være?

Hvor stort kan gravminnet være?

For kistegraver skal ikke gravminnet være høyere enn 150 cm, bredere enn 85 cm og tykkere enn 60 cm, begrenset slik at største høyde x største bredde x største tykkelse ikke overstiger 0,2 m³ og vekten ikke overstiger 300 kg. På graver mindre enn 2,4 x 1,2 m (urnegraver) skal gravminnet ikke være høyere enn 80 cm, bredere enn 75 cm og tykkere enn 60 cm, begrenset slik at største høyde x største bredde x største tykkelse ikke overstiger 0,1 m³ og vekten ikke overstiger 150 kg.

Stående gravminne i stein skal festes til fundament i stein med to 15 cm lange og 12 mm tykke rustfrie bolter. Fundamentet skal ha en form og en størrelse som sikrer at gravminnet står stabilt, og skal i bunnen ha en anleggsflate som er dobbelt så bred som gravminnets tykkelse. Fundamentet kan være opptil 10 cm lengre enn gravminnets bredde. Gravminne som er mer enn 60 cm høyt skal ha en fundamentdybde som utgjør minst 20 % av gravminnets høyde over bakken. Fundamentet skal ikke være synlig over bakken.

Gravplassmyndigheten i Rælingen skal godkjenne gravminne og fundament før det settes opp på gravplassen.

Når kan vi sette opp gravminne?

Når kan vi sette opp gravminne?

Det er viktig at jordmassene omkring graven har stabilisert seg før en setter opp gravminnet. Dette for at gravminnet ikke skal sige, bli skjevt eller velte. Montering av gravminnet kan først skje etter at gravplassmyndigheten har godkjent gravminnet og merket stedet det skal stå. Det bør ikke settes opp tidligere enn 3-6 måneder etter gravlegging av kiste i en telefri periode. Gravminne på urnegrav kan settes opp umiddelbart etter urnenedsettelsen. Det er anledning til kun ett gravminne per grav/gravsted.

Kan navnet på avdøde stå på et gravminne et annet sted enn der den avdøde fysisk er gravlagt?

Kan navnet på avdøde stå på et gravminne et annet sted enn der den avdøde fysisk er gravlagt?

Ja. Det er anledning til å samle navn på for eksempel ulike familiemedlemmer på en felles gravminne. (Tidligere var dette ikke lov, men den regelen er endret.)
Gravplassmyndighetene har anledning til å gi tillatelse til navneflytting (symbolsk flytting) til et gravminne eller navneplate et annet sted. Fester for både det gravminnet det skal flyttes fra og det gravminnet det skal flyttes til må samtykke til flyttingen. Det kan kun flyttes til et eksisterende gravminne/navneplate (på minnelund.) Det er ikke lov å ha navnet på flere steder, for eksempel både der en er fysisk gravlagt og på et felles gravminne. Mange bruker denne regelen til å samle flere navn på et gravminne og slette graver som ellers ligger spredt på gravplassen. Man har også anledning til å få føyd til navn på personer som for eksempel har omkommet på havet eller i krig, og som aldri har blitt funnet igjen.

Hvem bestemmer hvilken grav som skal brukes?

Hvem bestemmer hvilken grav som skal brukes?

Det er gravplassmyndigheten som tilviser grav. Om mulig kan det skje i samråd med pårørende.

· Bruk av ny grav: Har dere ingen grav i familien fra før, hjelper gravplassforvaltningen dere med å finne en ny grav som kan brukes. Ønsker dere å reservere en grav ved siden av til for eksempel gjenlevende ektefelle, avtales dette samtidig.

· Bruk av eksisterende grav: Har dere en grav i familien som dere ønsker å gjenbruke, er det først noen krav som må innfris. Graven må være eldre enn fredningstiden for graven, og den som står som fester for graven, må gi sitt samtykke til gjenbruk. Er dette på plass, kan man som oftest gjenbruke en eksisterende grav.

· For Rælingen gravplass er fredningstid for urnegraver 20 år og for kistegraver 35 år. for Stalsberghagen gravlund er fredningstiden 20 år for urnegraver og kistegraver.

Har alle rett på gravplass i kommunen?

Har alle rett på gravplass i kommunen?

Alle som bor i Rælingen kommune har rett til gravplass. Dette gjelder også dødfødte når foreldrene ønsker det. Personer som ved dødsfallet var manntallsførte i kommunen, har rett på fri grav på gravplass i kommunen. Dette gjelder også om den avdøde på grunn av sykdom eller alderdom har bodd utenfor kommunen det siste året, og av den grunn ikke er manntallsført der. En forutsetning for rett til fri grav er at graven er tilvist av gravplassmyndighetene. Gravplassmyndighetene kan åpne for at også avdøde personer uten bosted i kommunen kan gravlegges på en gravplass i kommunen, men det kreves da dekning av kostnader ved gravferden, jf. Gravferdsloven § 6. Dersom avdøde skal gravlegges i en annen kommune, kan en avklare det med gravplassmyndigheten i den aktuelle kommunen. Alle har rett til gravplass, uavhengig av tro og livssyn.

Er det andre regler for en urnegrav enn for en kistegrav?

Er det andre regler for en urnegrav enn for en kistegrav?

Ja, noen regler gjelder spesielt for urnegraver. For eksempel kan man ha mindre jordoverdekking på en urne enn på en kiste. I urnegraver på Rælingen gravplass er det plass til 4 urner. Man må vente til fredningstiden er over mellom hver gravlegging av kister i samme grav, mens man kan sette ned en urne i en kistegrav allerede samme dag som en kistegravlegging har funnet sted, dersom det skulle være behov for det. Man kan sette ned inntil 8 urner i en kistegrav. Setter man ned en urne i en kistegrav før fredningstiden er over, vil man også regne ny fredningsperiode fra tidspunktet urnen blir satt ned.

Hvordan blir en grav åpnet?

Hvordan blir en grav åpnet?

Vi bruker gravemaskiner til å åpne og lukke en kistegrav. Om vinteren legger vi på teletiner for å kunne grave opp jorda. En teletiner må ligge på graven mellom 2-4 dager, avhengig av hvor dypt telen går. En kiste skal ha minst 0,8 m jordoverdekning. En urnegrav blir gravd med jordbormaskin og skal ha minst 0,5 m jordoverdekning.

Når kan en urnenedsettelse skje?

Når kan en urnenedsettelse skje?

Ut fra lovverket skal en urnenedsettelse skje senest 6 måneder etter dødsfallet. 

Hvor finner jeg graven jeg leter etter?

Hvor finner jeg graven jeg leter etter?

Her er det flere alternativer, men det enkleste kan være å bruke gå inn på søk etter grav øverst på denne siden. 
Der er Rælingen gravplass forhåndsvalgt og når du søker etter gravlagte der får du kun opp de som er gravlagte på Rælingen gravplass. 
Når du har funnet riktig person får du opp et gravplassnummer som forteller hvilket felt, rad og plass det gjelder. 
Ved inngangene til gravplassen er det oversiktskart som viser plassering av feltene slik at man kan finne riktig grav. 
Er du usikker på hvilken gravplass vedkommende er gravlagt på så kan du fjerne Rælingen som forhåndsvalg og da vil du kunne søke på alle gravplasser som bruker grav.no

Et annet godt alternativ er å spørre betjeningen på gravplassen. 

Finner du ikke det du lurer på?

Ta kontakt med oss, så hjelper vi deg →